En levende institusjon
Fredrikstad Kunstforening har vært en aktiv kulturformidler i byen siden 1875. Landets mest kjente kunstnere gjennom tidene har hatt utstillinger hos oss, og foreningen har vært formidler av arbeider av: Amaldus Nielsen, Helga Ring Reusch, Hans Gude og Asta Nørregaard. Det har gjenom årene vært holdt utallige foredragskvelder hvor stemningen har stått høyt i taket under heftige diskusjoner om retninger i kunsten.
Fredrikstad Kunstforening har kontinuerlig skiftet karakter. Fra å være en fornem herreklubb med et staselig styre i 1875, har den utviklet seg til en levende og aktiv forening med inspirerte og interesserte medlemmer av begge kjønn, som driver foreningen framover med uttallige forslag og innspill.
Helt siden starten har Fredrikstad Kunstforening hatt planer om å få sitt eget hus, og fra 1. mars 2009 overtok vi "Presteboligen" i Ferjestedsveien 5A som vårt faste galleri. Den har gitt oss en enestående mulighet til å holde spennende utstillinger, å kunne gi et fast tilbud til barn og ungdom i distriktet, og å ha et kunstsenter hvor unge og eldre kan komme innom. Vi er et sted for undring og ytring, hvor både etablerte og uprøvde kunstnere får plass. I en tid med økende polarisering og kommersiell støy, tilbyr vi et frivillig drevet, ikke-kommersielt rom for kunstneriske erfaringer og fellesskap – på tvers av generasjoner og bakgrunner. Vi er lokalt forankret, men en del av en nasjonal bevegelse. Vårt ansvar er ikke bare å vise kunst, men å holde kunstens rom åpent – for lek, protest, erkjennelse og fellesskap.
Utstillingsvirksomhet
Fredrikstad Kunstforening holder god standard på utstillere og har til dels vært forutseende når det gjelder valg av disse. Mange av kunstnerne vi har lansert er blitt store navn i ettertid.
Hans Gude og Adolph Tiedemand hørte nok til veteranene i 1880, da Brudeferden i Hardanger ble utstilt her i de svært enkle lokalene Kunstforeningen hadde å tilby, men så gikk man også mann av huse for å se kunstverket. Kjente navn som Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Fritz Thaulow, Christian Skredsvig, Amaldus Nielsen og Anders Askevold har stilt ut på utstillinger i Fredrikstad Kunstforening.
Utstillingen Internasjonal Fargegrafikk var et initiativ fra kunstforeningen, som med Ulla og Herman Hebler ble til den første internasjonaler grafikkbiennalen i 1967. Denne ble svært vellykket og i 1968 støttet Kulturdepartementet våre planer om en biennale for internasjonal fargegrafikk. Den 11. august 1972 ble den 1. Norske Internajonale Grafikkbiennnale åpnet av statsråd Bjartmar Gjerde. Til stede var Fredrikstad bystyre og en rekke utstillende kunstnere. I protokollen til Fredrikstad Kunstforening kan man lese at mange kan takkes for innsatsen i forbindelse med biennalen.
Fredrikstad Kunstforenings fremtid
Vi arrangerer regelmessige utstillinger, juleutstilling for medlemmer, medlemskvelder med foredrag, krokikvelder, kunstutlodninger og reiser i samarbeid med andre kunstforeninger i Østfold.
FREDRIKSTAD KUNSTFORENINGPÅ VEI MOT PRESTEGÅRDEN
av: Eddie R. Sjøborg
Prestegården, eller Kapellangården som den opprinnelig ble kalt, ble tegnet i 1916 av den landskjente arkitekt Gudolf Blakstad. Gudolf Blakstad var født i Fredrikstad, men bodde i Oslo. Han drev i Oslo et anerkjente arkitekt-kontor sammen med Munthe Kaas. W. Blakstad var i mange år ordfører i Fredrikstad, blant annet under byens 350 års jubileum.
Han var senere Stortingsrepresentant og tilskrives æren for at blant annet DENOFA etablerte seg i Fredrikstad.
Presteboligen, som heretter brukes på det mindre bygget ved siden av dagens ØKS (Østfold Kunstner Senter), ble bygget i 1916, mens hovedbygget i Ferjestedsveien 5 ble bygget i 1856, av grosserer og trelasthandler Halvor Bjørneby (1837-1905). H. Bjørneby var på den tid en av byens mest prominente og respekterte borgere. Han hadde blant annet ett av sine sagbruk på Isegran, på andre siden av Glommas vestre utløp.
Halvor Bjørneby giftet seg i 1865 med Hildur Louise Bredesen (1847-1896). De overtok i 1865 gården Cicignon, bygd av Andrea Bing ni år tidligere (1856). Det var et stort gårdsanlegg plassert mellom Cicignon-fortet og Ferjestedsveien. Det besto av et stort våningshus og en lang sidebygning i vinkel (som nå er borte). Bjørneby foretok visse forandringer med hovedhuset, og engasjerte den svenske gartneren Almgren til å anlegge hagen. Bjørneby hadde både bolig og kontor her. Bjørneby ble i 1890 slått til ridder av Wasaorden.
Halvor Bjørnebys sønn Ole Bjørneby (1867-1925) kjøpte i 1903, to år før farens død, Cicignongt. 7, men flyttet nå til Ferjestedsveien 5.
Her bodde familien til han og familien solgte eiendommen til kommunen i 1915. Bjørneby Bruk hadde brent ned to år før, og familien flyttet fra byen. Året etter at kommunen hadde overtatt Ferjestedsveien, i 1916, ble den nåværende Prestebolig bygget.
Fra 1915 og fram til 1931 var Ferjestedsveien (begge bygninger) benyttet som Fredrikstad Kommunes Administrasjonsbygg. Både ordfører, rådmann og den berømte bysekretær Karl Arnesen, populært kalt ByKarl) hadde sine kontorer i hovedbygget. Tilbygget, Prestegården, ble som sagt bygd i 1916, primært som vaktmesterbolig.
Marit Krogh's mor, Astrid (1907-1997) hadde sin ungdom og oppvekst i Prestegården. Marit Krogh's bestefar, Ole Martin Biørnstad var vaktmester i kommunen og hadde fått Prestegården som bolig fram til 1931.
I en kort periode på slutten av 80-tallet ble Prestegården benyttet som prestebolig. ØKS flyttet inn i hovedbygningen i 1985, og besidder fortsatt denne. Mens ombygningen av Cicignon Skole (Den Gule Anstalt) foregikk i perioden 2006-2009 ble Presteboligen benyttet av skolen til undervisning.
I 1931 flyttet Sjømanns- og Navigasjonsskolen (kalt sjømannsskolen) inn i lokalene i Ferjestedsveien. Her holdt sjømannsskolen til fra 1931 til 1980. Sjømannsskolen ble nedlagt i 1989. Mange kaller fortsatt parken rundt Prestegården for Sjømannsparken, mens det formelle og riktige navnet er Cicignonparken, anlagt i 1918.
Fra 1980 og fram til 1985 var bygningene i Ferjestedsveien tilholdssted og kontorer for Fredrikstad Kommunes kulturkontor med Arne Kr. Sollid som kultursjef. Sjømannsforeningen påsto lenge ved begynnelsen av 1970 tallet, at de eide gården i Ferjestedsveien, inntil dette ble motbevist gjennom solid dokumentasjon av tidligere rådmann Per Gullord som kunne dokumentere at kommunen hadde mottat eiendommen som gave allerede i 1915, og således var rettmessig eier til eiendommen.
Etter 137 år på flyttefot over hele byen kunne Fredrikstad Kunstforening, med velvillig bistand fra Fredrikstad Kommune overta Prestegården 1. februar 2009.
