Let there be Light — Frithjof Hoel
- post7239
- 27. sep.
- 4 min lesing
Når Fredrikstad kunstforening åpner dørene til Frithjof Hoels separatutstilling den 11. oktober, står vi overfor et kunstnerskap som søker å konfrontere oss med det skjulte mørket i både menneskesinn og samfunn. I perioden 11.–26. oktober vil hans nye prosjekt Let there be Light trolig fremstå som både ytring og provokasjon: et oppgjør med fortidens spøkelser og samtidens uro.
Hoels malerier presenteres ikke som isolerte objekter, men settes sammen i en romlig og konseptuell helhet – hvor forholdet mellom verkene, lyset, skikkelsene (engler, dverger), og publikums opplevelse i rommet utgjør selve verket.
Frithjof Hoels sier; «Allegorier er et gjennomgående virkemiddel i mitt arbeid, der erfaringer fra krig og konflikt er avgjørende for forståelsen av vår felles fortid og nåtid. Min egen bakgrunn preger også praksisen. Jeg vokste opp i skyggen av krigen; på besøk hos besteforeldrene i Bardu så jeg jevnlig NATO- kolonner fra kjøkkenvinduet. Under krigen flyktet min far over grensen til Sverige, og hans opplevelser satte dype spor i min oppvekst. Gjennom kunsten har jeg i mange år forsøkt å bearbeide og utforske denne arven.»

Hvem er Frithjof Hoel?
Frithjof Hoel (f. 1953) er bosatt i Oslo og opptatt av et kunstnerskap som beveger seg mellom maleri, installasjon, tegning, video og tekst.
Utdanningsbakgrunnen hans viser et tradisjonelt grep som startet ved ABFs Kunstskole, Stockholm og fortsatte i to perioder ved Statens kunstakademi 1981–85 og 1989–90
I løpet av karrieren har han mottatt en rekke stipend og tildelinger, blant annet statlig garantert inntekt for kunstnere (GI) over tid, i tillegg til stipendier fra Vederlagsfondet og støtte fra DAAD i Tyskland.
Hoel har hatt mange separatutstillinger, både nasjonalt og internasjonalt. Hans praksis lar seg karakterisere som en metode for å gjøre tilstedeværende konfliktene — både indre og ytre — som tvinger seg på vår kollektive bevissthet.

Hva kan vi forvente i Let there be Light?
I Fredrikstad vil Hoel presentere sin nye prosjektrekke Let there be Light, som har som grunnlag maleriet i kombinasjon med romlige elementer og allegorier. I utstillingsbeskrivelsen sier han at verkene spenner fra monumentale lerreter til mindre, intime arbeider i olje og akvarell. Disse billedflatene utformes som allegoriske synscener der figurer – engler, dverger og andre allegoriske skikkelser – trer frem som synlige symboler for menneskets paradoksale natur. Dvergen representerer det forkrøplete i mennesket, mens engler antyder håp, beskyttelse og det evige.
Farge og linje behandles som bærere av intensitet — uttrykket er forenklet, nesten grafisk, men ladet med dramatisk energi og emosjon. Den narrative verdenen som skapes peker mot et dypt menneskelig univers: der slangen finnes i hjertet, og lyset må finnes innenfor mørket.
Tematisk er Hoels prosjekt forankret i myter, historiske konflikter, religiøse ideer og litterære referanser — for eksempel inspirert av Pär Lagerkvists forfatterskap og hans eksistensielle undersøkelse av menneskets plass i en verden der Gud synes fraværende. Samtidig klinger hans personlige bakgrunn med: besteforeldressteder i Bardu og observasjonen av NATO-kolonner i hans barndom, samt farens flukt over grensen under krig — alt dette sett som psykologiske og historiske arr som trenger uttrykk.
I Fredrikstad kan vi forvente en helhetlig installasjon som ikke bare viser enkeltmalerier hengende mot vegger — snarere vil den samle verkene i en allegorisk billedverden som skal aktiveres i rommet mellom dem. Lys, romlige relasjoner og overganger vil være viktige virkemidler.
Et mulig blikk utenfor: sammenligninger
Hoels typologi — dramatiske installasjoner som låner fra mytologi, psyke og konflikt — plasserer ham i slekt med installasjonskunstnere som jobber med foruroligende romkonstruksjoner og visuelle narrativer. Et relevant navn her er kunstneren Børre Sæthre, som skaper miljøer, labyrinter og drømmeaktige rom fylt med psykologisk intensitet og urolige elementer. Sæthres verden er ikke direkte allegorisk på samme måte, men deler med Hoel en ambisjon om å forvandle gallerirommet til et sinnslandskap med spenning og ubehag.
Man kan også peke mot en mer metaforisk parallell i kunstneren Marianne Heske, som har arbeidet med installasjoner og videomanipulerte landskap og med et poetisk grep omkring rom, tid og menneskelig tilstedeværelse. Selv om Heskes tone og estetikk er forskjellig, deler hun med Hoel evnen til å knytte kunstrom til minner og fornemmelser.
Hva blir verkets kraft og utfordring?
Hoels kunst bærer alltid risikoen av å fremstå som for mørk, for symboltung og for allegorisk — særlig et publikum som ikke kjenner hele referanserammen hans. I en by som Fredrikstad, med sin historie og sin tilknytning til regionens fortellinger, kan Let there be Light imidlertid bli en slags speil — et sted for beskuelse, ubehag og refleksjon.
Hvis Hoel lykkes, vil han vise kunstverk som vil skape et mentalt landskap vi må gå inn i, som betrakter og deltaker. Utstillingen kan bli en utfordring for betrakterens tro — ikke på gud, kanskje, men på menneskehetens kapasitet for både grusomhet og håp.
Det er et dristig valg å la det mørke og det poetiske bryte sammen i samme luftsone.
Vi ser frem til åpningen 11. oktober — og håper de besøkende i Fredrikstad kunstforening våger å la utstillingen virke fullt ut, både i mørke og i glimt av lys.
11.–26. oktober 2025
Åpning lørdag 11. oktober kl. 13.00





Kommentarer