Fredrikstad kunstforening er glad for å presentere utstillingen "Great Northern Road" med arbeider av Paul Dring. Utstillingen viser malerier, collager og readymades.
Paul Dring er en engelsk-norsk kunstner som har bodd i Norge siden 1991. Han er medlem av kunstnerkollektivet Tegneklubben (etablert 2004) som består av ham, Bjørn Bjarre, Ulf Verner Carlsson, Terje Nicolaisen og Martin Skauen.
Paul Dring ble født i Derby, England i 1966 og er utdannet ved Maidstone College of Art i Kent. Han bor i Larvik.
Norsk oversettelse følger under
My work in the medium of painting, drawing and mixed media uses fictional as well as appropriated visual material, borrowed from a day-to-day context. Everyday objects as well as references to texts, current affairs, rock and roll, architecture, ornithology, crass aesthetics and banal ideas make up the basis of the visual language.
The paintings reference a recognizable construct in their visual form as well as the abstract. The purpose is deconstruction to the extent that meaning is shifted and possible interpretation becomes multifaceted. By applying abstraction, banal text and readymade designs juxtaposed with trivial objects, the purpose is to create a tension whereby the viewer is puzzled as to the desirability or the lack of it. The works are saturated with obviousness, mental inertia, clichés and bad jokes. They question the coerciveness that is derived from the more profound meaning and the superficial aesthetic appearance of an image. By applying specific combinations and certain manipulations, different functions and/or contexts are created.
Painting, for me, is a way of creating an engaging visual environment. The balance of good and bad. It is also a way for me to explore the range of possibilities allowed through my choice of visual presentation. My art is not an excuse to present overly-complex theories or ideas, more-so the desire to explore the possibility of how a painting can be produced and what the painting means to the viewer. Meaning or concept comes second, the quality of the actually work is what is paramount. The creative process builds off of the random, using a nondetermined technique, range of colours and random visual effects.
The works plays with the idea of the mortality of an artwork confronted with the power of a transitory appearance, which is, by being restricted in time, much more intense. Paintings are produced and then crossed out again, ‘mistakes’ are repeated. By examining the ambiguity and origination via retakes and variations, I try to grasp a language which is transformed into a visual form, language becomes ornament. At that moment, lots of ambiguities and indistinctnesses, which are inherent to the phenomenon, come to the surface. There is a desire to place the viewer on the wrong track, to develop forms that do not follow logical criteria, but are based only on subjective associations and formal parallels, which incite the viewer to make new personal associations.
The focus revolves on the inability of communication which is used to visualize reality, the attempt of dialogue, the dissonance between form and content and the dysfunctions of language. In short, the lack of clear references are key elements in the work. By emphasizing aesthetics, one can create works using creative game tactics, but these are never permissive. Play is a serious matter: during the game, different rules apply than in everyday life and even everyday objects undergo transubstantiation. Initially unambiguous meanings are shattered and disseminate endlessly.
Mitt arbeid innenfor maleri, tegning og mixed media bruker både fiktivt og appropriert visuelt materiale, lånt fra dagligdagse sammenhenger. Hverdagslige objekter så vel som referanser til tekster, aktuelle hendelser, rock and roll, arkitektur, ornitologi, grov estetikk og banale ideer utgjør grunnlaget for det visuelle språket.
Maleriene henviser til en gjenkjennelig konstruksjon i sin visuelle form så vel som det abstrakte. Hensikten er dekonstruksjon til en grad der betydningen skifter og mulig tolkning blir flerfasettert. Ved å anvende abstraksjon, banal tekst og ferdiglagd design som er satt sammen med trivielle objekter, er hensikten å skape en spenning hvor tilskueren blir forvirret av verkenes tiltrekningskraft - eller kanskje mangelen på nettopp dét. Arbeidene er mettet med åpenbarhet, mental treghet, klisjéer og dårlige vitser. De utfordrer vår trang til å finne en dypere betydning av det overfladiske, estetiske utseendet på et bilde. Ved å anvende spesifikke kombinasjoner og visse manipulasjoner, skapes ulike funksjoner og/eller sammenhenger.
Maling, for meg, er en måte å skape et engasjerende visuelt miljø på. Balansen mellom godt og dårlig. Det er også en måte for meg å utforske rekkevidden av muligheter som tillates gjennom mitt valg av visuell presentasjon. Min kunst er ikke en unnskyldning for å presentere altfor komplekse teorier eller ideer, men heller et ønsket om å utforske muligheten for hvordan et maleri kan produseres og hva maleriet betyr for betrakteren. Betydning eller konsept kommer på andre plass, kvaliteten på det faktiske arbeidet er det som er viktigst. Den kreative prosessen bygger på det tilfeldige, ved å bruke en ikke-bestemt teknikk, rekkevidde av farger og tilfeldige visuelle effekter.
Arbeidene leker med ideen om dødeligheten til et kunstverk som møter kraften i en flyktig fremtoning, som ved å være begrenset i tid, er mye mer intens. Maleriene kan produseres for deretter å forkastes og 'feil' blir gjentatt. Ved å undersøke tvetydighet og opprinnelse via omgjøringer og variasjoner, prøver jeg å gripe et språk som transformeres til en visuell form - språket blir pynt. I det øyeblikket kommer mange tvetydigheter og uklarheter som er iboende i fenomenet, til overflaten. Det er et ønske om å sette betrakteren på feil spor, å utvikle former som ikke følger logiske kriterier, men som bare er basert på subjektive assosiasjoner og formelle paralleller, som oppmuntrer betrakteren til å gjøre nye personlige assosiasjoner.
Fokuset dreier seg om kommunikasjonens manglende evne til å visualisere virkeligheten, forsøket på dialog, dissonansen mellom form og innhold og dysfunksjonene i språket. Kort sagt er mangel på klare referanser sentrale elementer i arbeidet. Ved å legge vekt på estetikk, kan man skape verk ved å bruke kreative spilltaktikker, som dog aldri er ettergivende. Spill og lek er en alvorlig sak: under spillet gjelder andre regler enn i hverdagen, og selv hverdagslige objekter gjennomgår en forvandling. Opprinnelig utvetydige betydninger knuses og spres uendelig.
Comentarios